Jesus møter Muhammed på en kafé i Oslo sentrum. Det kommer raskt i snakk og diskuterer forskjeller og likheter i betydningen de har for sin religion. Muhammed mener det er uhørt av Jesus påstår at han er sønn av den allmektige gud.
- Jeg forstår bare ikke hvordan du kan likestille deg selv med Gud! Sier Muhammed opprørt.
- Jeg er Gud og Gud er meg, sammen med den hellige ånd. Jeg er treenig, svarer Jesus fornøyd.
- Allah har aldri blitt avlet, og han har heller aldri avlet noen. Jeg er hans sendebud, hans siste profet. Jeg er sendt av Allah, men jeg er ikke hans sønn. Min oppgave var å forkynne hans budskap, Koranen. Ordene som står i Koranen er ikke mine ord, men Allahs.
- På samme måte som deg er jeg et sendebud. Jeg forkynte Guds budskap, som videre ble formidlet av mine disipler. Noen tiår etter min død og oppstandelse ble mitt liv og lære skrevet ned i fire evangelier. Sammen med ”Apostlenes gjerninger, Brevene og Johannes’ åpenbaring utgjør Evangeliene det nye testamentet.
- Ja, det var heller ikke jeg som skrev ned Koranen. Jeg bare forkynte den. Ordene i koranen er evige og uskapte, de er Allahs ord. De ble skrevet ned noen tiår etter min død. Hadith, som er historier om hva jeg sa og gjorde, utgjør sammen med Koranen de viktigste skriftene i Islam. Men Hadith er på langt nær så viktig som Koranen. Koranen er hellig.
- Det gamle og det nye testamentet utgjør Bibelen. Men Bibelen er ikke spesielt viktig for å oppnå frelse. Den er ment som en veiledning for hvordan man bør leve. Jeg gikk foran som et forbilde for hvordan menneskene bør leve. Nestekjærlighet og godhet er svært viktige verdier i Kristendommen. Men til syvende og sist, dersom man tror på meg blir man frelst i kristendommen, siden jeg ofret meg selv for menneskene.
- Jeg er også et forbilde for hvordan menneskene skal leve. Hadith, som handler om mitt liv og lære, er en rettesnor for hvordan muslimer skal leve. Og nestekjærlighet er også svært viktig i Islam. Vi har en egen ordning som sier at alle med over en viss formue eller inntekt må gi en del av sin rikdom til fattige.
- Men det skal da vel ikke være regler for sånt! Det er noe som skal komme av seg selv, innenfra altså. Man skal selv ønske å gi, dele det man har med andre. Man skal vel ikke ha regler for sånt? Utbryter Jesus opprømt.
- Vi har regler for det meste i Islam. Allah krever at menneskene viser måtehold og selvdisiplin. Det øker sjansene for å bli frelst når man skal dømmes etter livet.
- Øker sjansene? Hva mener du med det? Er det ikke slik at dersom man følger Allahs bud og regler så blir man frelst?
- Allah er allmektig og det er han som sitter med all makt. Han kan selv velge hvem han vil sende til helvete og hvem han vil sende til himmelen. Ingen av delene gir han glede eller sorg. Det er bare han som kan frelse og bare han som kan fordømme.
- Uhørt! Gud føler en svært sterk kjærlighet for menneskene, de er del av hans skaperverk alle sammen. Han vil selvfølgelig at de skal vise måtehold, med det viktigste er at de tror på ham og at de er gode mot hverandre. Man trenger ikke så mange regler i kristendommen, for dersom man tror på meg vil man også gjøre det rette.
- Du sier mye interessant Jesus. Likevel er det mye av det du sier som jeg ikke er enig i. Allah er streng og hans regler må følges. Jeg vet ingenting om hvorfor det er som det er, jeg har bare sagt det Allah har fortalt meg.
- Vi må vel bare akseptere at vi tenker forskjellig. Men du virker som en ganske grei person Muhammed.
- Du også Jesus, det var hyggelig å møte deg. Og denne kaffen var bare helt utsøkt forresten! Nå må jeg virkelig rekke toget tilbake til Paradis.
- Ja, jeg får vel tenke på det jeg også.
De reiser seg, takker for en hyggelig samtale og går hvert til sitt.
tirsdag 25. mai 2010
oppgave 3 Forskjellen på det gamle og det nye testamentet
Det gamle testamentet ble skrevet på hebraisk og tar for seg tiden før Jesu fødsel. Det kan deles opp i 4 deler, mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene. Her kan vi blant annet lese om skapelsen, Israel folkes historie og profeter som levde i perioden 1000 f.Kr. til 300 – 400 f.Kr. I tillegg finnes det 150salmer som fortsatt brukes i gudstjenester. Flere av tekstene i det gamle testamentet finner vi igjen i andre religioner som jødedommen og islam.
Det nye testamentet tar for seg tiden etter Jesu fødsel. Denne skriftsamlingen er særegen for kristendommen, og den beretter om Jesus som Guds sønn og verdens frelser. Det nye testamentet er på samme måte som det gamle testamentet delt i fire. Det er evangeliene, som beretter om Jesu liv og verk, apostlenes gjerninger, brevene og Johannes åpenbaring.
I tidligere tider var det forbudt å stille spørsmål ved bibelens troverdighet. Senere har det blitt gjort historisk forskning på bibelens innhold, som har kunnet bekrefte at mye av det som står i bibelen er sant. For eksempel vet man i dag at Jesus er en historisk person, det vil si at vi vet at personen Jesus har levd. Det vi ikke kan vite er om han virkelig er guds sønn. Det blir et trosspørsmål som ikke vitenskapen kan gi noe korrekt svar på. Det er opp til hver og en å avgjøre om man vil tro eller ikke. Dermed kan vi se at vitenskapen har et begrenset gyldighetsområde.
En annen konsekvens av bibelforskning er at mange av de gamle fortellingene, spesielt i det gamle testamentet, har fått en symbolsk mening istedenfor å være fortellinger om noe som virkelig har hendt. Et eksempel er fortellingene om skapelsen. Vitenskapen har vist at skapelseshistoriene som står i det gamle testamentet ikke stemmer med hva vitenskapen har bevist. Selv om det riktig nok er mange som mener at skapelseshistoriene fortsatt skal tolkes bokstavlig, er det også mange som i dag mener at de har et symbolsk formål. Det som er viktig med disse historiene er ikke hvordan verden ble skap, men at det var Gud som skapte den. Også her er det opp til hver og en å avgjøre om det er Guds verk eller ikke.
Når kirken hevder at Bibelen er Guds ord, kan dette ikke bevises, men det kan heller ikke motbevises. Hvis det er slik at Gud eksisterer, eksisterer han i en dimensjon som ligger utenfor vitenskapens gyldighetsområde.
Det nye testamentet tar for seg tiden etter Jesu fødsel. Denne skriftsamlingen er særegen for kristendommen, og den beretter om Jesus som Guds sønn og verdens frelser. Det nye testamentet er på samme måte som det gamle testamentet delt i fire. Det er evangeliene, som beretter om Jesu liv og verk, apostlenes gjerninger, brevene og Johannes åpenbaring.
I tidligere tider var det forbudt å stille spørsmål ved bibelens troverdighet. Senere har det blitt gjort historisk forskning på bibelens innhold, som har kunnet bekrefte at mye av det som står i bibelen er sant. For eksempel vet man i dag at Jesus er en historisk person, det vil si at vi vet at personen Jesus har levd. Det vi ikke kan vite er om han virkelig er guds sønn. Det blir et trosspørsmål som ikke vitenskapen kan gi noe korrekt svar på. Det er opp til hver og en å avgjøre om man vil tro eller ikke. Dermed kan vi se at vitenskapen har et begrenset gyldighetsområde.
En annen konsekvens av bibelforskning er at mange av de gamle fortellingene, spesielt i det gamle testamentet, har fått en symbolsk mening istedenfor å være fortellinger om noe som virkelig har hendt. Et eksempel er fortellingene om skapelsen. Vitenskapen har vist at skapelseshistoriene som står i det gamle testamentet ikke stemmer med hva vitenskapen har bevist. Selv om det riktig nok er mange som mener at skapelseshistoriene fortsatt skal tolkes bokstavlig, er det også mange som i dag mener at de har et symbolsk formål. Det som er viktig med disse historiene er ikke hvordan verden ble skap, men at det var Gud som skapte den. Også her er det opp til hver og en å avgjøre om det er Guds verk eller ikke.
Når kirken hevder at Bibelen er Guds ord, kan dette ikke bevises, men det kan heller ikke motbevises. Hvis det er slik at Gud eksisterer, eksisterer han i en dimensjon som ligger utenfor vitenskapens gyldighetsområde.
tirsdag 11. mai 2010
oppgave 2 Religiøs lengsel
Det overnaturlige og mystiske har alltid hatt en tiltrekkende effekt på mennesker. I de aller fleste tidligere samfunn, og en stor del av den nålevende befolkningen på jorda, har en eller annen form for tro på noe overnaturlig. Troen forteller ofte om hvordan verden ble til, hvorfor vil lever, hva vi skal gjøre og så videre.
I dag mener mange mennesker at vi ikke lenger trenger religion for å forklare verden. For mange er religion eller troen på noe overnaturlig, på vei ut. Dette er et ganske nytt fenomen, og grunnen til at det er mulig har med den vitenskaplige revolusjonen som har funnet sted i løpet av de siste fem hundre årene.
Jeg tror at mennesket har et behov for å utnytte fantasien sin, og når vi ikke lenger bruker historier og myter for å forklare verden, utnytter vi den på andre måter. Vi skaper fiktive verdener, som vi riktignok vet ikke eksister i virkeligheten, for å dekke vårt behov for spenning og fantasi.
Derfor vil jeg ikke si at grunnen til at den svært økende interessen for fantasy, er et produkt av sekulariseringen. Det vil være mer riktig å si at både religion og interessen for fantasy har samme opphav. Nemlig at mennesket ønsker å bruke sin fantasi og at vi synes det er spennende med mystiske og uforklarlige ting. Mange dekker dette behovet med religion, andre med spennende bøker, filmer og spill om overnaturlige verdener.
En annen viktig grunn til at fantasy i litteratur, og spesielt i film og spill, har blitt mer populært den siste tiden har nok med å gjøre at kvaliteten på historiene, oppfinnsomheten, mangfoldet og valgmulighetene har blitt mye bedre de siste årene. I spill og film har tekniske nyvinninger gjort det mulig å lage overbevisende og detaljerte fantasyverdener. Ofte føler man at man trer inn i en ny og ukjent verden, en verden som kanskje har mer å by på enn den ”vanlige” verden. De komplekse, detaljerte og endeløse fiktive illusjonene er ofte et fint motstykke eller tillegg til den verdenen vi lever i til vanlig.
Påstanden til I.B. Neumann gir absolutt mening. Fantasysjangeren dekker et behov mennesker i et modernisert samfunn har. For når vi ikke kan tro på spøkelser, overnaturlige krefter og guder, hva skal vi da tro på? Dermed lager vi oss en annen dimensjon som vi kan leve i, ved siden av det normale livet. Fantasyen har kommet for å bli, og interessen er bare økende, spesielt blant unge.
I dag mener mange mennesker at vi ikke lenger trenger religion for å forklare verden. For mange er religion eller troen på noe overnaturlig, på vei ut. Dette er et ganske nytt fenomen, og grunnen til at det er mulig har med den vitenskaplige revolusjonen som har funnet sted i løpet av de siste fem hundre årene.
Jeg tror at mennesket har et behov for å utnytte fantasien sin, og når vi ikke lenger bruker historier og myter for å forklare verden, utnytter vi den på andre måter. Vi skaper fiktive verdener, som vi riktignok vet ikke eksister i virkeligheten, for å dekke vårt behov for spenning og fantasi.
Derfor vil jeg ikke si at grunnen til at den svært økende interessen for fantasy, er et produkt av sekulariseringen. Det vil være mer riktig å si at både religion og interessen for fantasy har samme opphav. Nemlig at mennesket ønsker å bruke sin fantasi og at vi synes det er spennende med mystiske og uforklarlige ting. Mange dekker dette behovet med religion, andre med spennende bøker, filmer og spill om overnaturlige verdener.
En annen viktig grunn til at fantasy i litteratur, og spesielt i film og spill, har blitt mer populært den siste tiden har nok med å gjøre at kvaliteten på historiene, oppfinnsomheten, mangfoldet og valgmulighetene har blitt mye bedre de siste årene. I spill og film har tekniske nyvinninger gjort det mulig å lage overbevisende og detaljerte fantasyverdener. Ofte føler man at man trer inn i en ny og ukjent verden, en verden som kanskje har mer å by på enn den ”vanlige” verden. De komplekse, detaljerte og endeløse fiktive illusjonene er ofte et fint motstykke eller tillegg til den verdenen vi lever i til vanlig.
Påstanden til I.B. Neumann gir absolutt mening. Fantasysjangeren dekker et behov mennesker i et modernisert samfunn har. For når vi ikke kan tro på spøkelser, overnaturlige krefter og guder, hva skal vi da tro på? Dermed lager vi oss en annen dimensjon som vi kan leve i, ved siden av det normale livet. Fantasyen har kommet for å bli, og interessen er bare økende, spesielt blant unge.
oppgave 1 Islamsk kunst
I Islam er det strenge krav til hva som kan avbildes, og hva som er forbudt å avbilde. For eksempel er illustrasjoner av profeten Muhammed strengt forbudt. Riktignok kan vi finne eksempler på avbildninger av profeten hvor ansiktet hans er dekket til. Disse avbildningene brukes ikke i moskeen, men kun i for eksempel lærebøker. Et annet eksempel er Allah, som det er strengt forbudt å avbilde i noen som helst form.
Det strenge synet på bilder i Islam fører til at bruken av symboler er svært utbredt i den Islamske kunsten. Vanlige symboler er geometriske figurer, stjerner og blomster. På bildet av en utsmykning på Sultan Hassan-moskeen over, er stjernen i sentrum et symbol på Allah. Stjernen er omgitt av blomster. Blomster har en spesiell plass i Islam, siden de ikke blir sett på som levende vesener er det heller ikke noe som tilsier at de ikke kan avbildes. De symboliserer paradis, eller noe som er vakkert. De hyller skaperverket, og dermed også Allah.
Det at stjernen er plassert i sentrum av figuren, med blomstene rundt, kan symbolisere at Allah er den som har skapt verdenen og er den som står i sentrum. Blomstene blir da et symbol på skaperverket, og skaperverket springer ut fra Allah.
En annen mulig tolkning kan være at blomstene symboliserer paradis, og med stjernen i sentrum kan dette tolkes som at Allah er den som bestemmer hvem som skal til paradis og hvem som ikke skal det. Det er Allah som er sentrum eller herren i paradis, og dersom man vil bli frelst kommer man ikke utenom dette.
Denne figuren er plassert ved porten til Sultan Hassan-moskeen. Den er dermed noe av det første man ser når man ankommer moskeen. Figuren er nok mest sannsynelig ment å minne muslimene på at Allah er skaperen, herren over alt, og sentrum i Islam. Ønsker man en plass i paradis er det kunne en som har makt til å oppfylle dette, nemlig Allah.
Abonner på:
Innlegg (Atom)