Jesus møter Muhammed på en kafé i Oslo sentrum. Det kommer raskt i snakk og diskuterer forskjeller og likheter i betydningen de har for sin religion. Muhammed mener det er uhørt av Jesus påstår at han er sønn av den allmektige gud.
- Jeg forstår bare ikke hvordan du kan likestille deg selv med Gud! Sier Muhammed opprørt.
- Jeg er Gud og Gud er meg, sammen med den hellige ånd. Jeg er treenig, svarer Jesus fornøyd.
- Allah har aldri blitt avlet, og han har heller aldri avlet noen. Jeg er hans sendebud, hans siste profet. Jeg er sendt av Allah, men jeg er ikke hans sønn. Min oppgave var å forkynne hans budskap, Koranen. Ordene som står i Koranen er ikke mine ord, men Allahs.
- På samme måte som deg er jeg et sendebud. Jeg forkynte Guds budskap, som videre ble formidlet av mine disipler. Noen tiår etter min død og oppstandelse ble mitt liv og lære skrevet ned i fire evangelier. Sammen med ”Apostlenes gjerninger, Brevene og Johannes’ åpenbaring utgjør Evangeliene det nye testamentet.
- Ja, det var heller ikke jeg som skrev ned Koranen. Jeg bare forkynte den. Ordene i koranen er evige og uskapte, de er Allahs ord. De ble skrevet ned noen tiår etter min død. Hadith, som er historier om hva jeg sa og gjorde, utgjør sammen med Koranen de viktigste skriftene i Islam. Men Hadith er på langt nær så viktig som Koranen. Koranen er hellig.
- Det gamle og det nye testamentet utgjør Bibelen. Men Bibelen er ikke spesielt viktig for å oppnå frelse. Den er ment som en veiledning for hvordan man bør leve. Jeg gikk foran som et forbilde for hvordan menneskene bør leve. Nestekjærlighet og godhet er svært viktige verdier i Kristendommen. Men til syvende og sist, dersom man tror på meg blir man frelst i kristendommen, siden jeg ofret meg selv for menneskene.
- Jeg er også et forbilde for hvordan menneskene skal leve. Hadith, som handler om mitt liv og lære, er en rettesnor for hvordan muslimer skal leve. Og nestekjærlighet er også svært viktig i Islam. Vi har en egen ordning som sier at alle med over en viss formue eller inntekt må gi en del av sin rikdom til fattige.
- Men det skal da vel ikke være regler for sånt! Det er noe som skal komme av seg selv, innenfra altså. Man skal selv ønske å gi, dele det man har med andre. Man skal vel ikke ha regler for sånt? Utbryter Jesus opprømt.
- Vi har regler for det meste i Islam. Allah krever at menneskene viser måtehold og selvdisiplin. Det øker sjansene for å bli frelst når man skal dømmes etter livet.
- Øker sjansene? Hva mener du med det? Er det ikke slik at dersom man følger Allahs bud og regler så blir man frelst?
- Allah er allmektig og det er han som sitter med all makt. Han kan selv velge hvem han vil sende til helvete og hvem han vil sende til himmelen. Ingen av delene gir han glede eller sorg. Det er bare han som kan frelse og bare han som kan fordømme.
- Uhørt! Gud føler en svært sterk kjærlighet for menneskene, de er del av hans skaperverk alle sammen. Han vil selvfølgelig at de skal vise måtehold, med det viktigste er at de tror på ham og at de er gode mot hverandre. Man trenger ikke så mange regler i kristendommen, for dersom man tror på meg vil man også gjøre det rette.
- Du sier mye interessant Jesus. Likevel er det mye av det du sier som jeg ikke er enig i. Allah er streng og hans regler må følges. Jeg vet ingenting om hvorfor det er som det er, jeg har bare sagt det Allah har fortalt meg.
- Vi må vel bare akseptere at vi tenker forskjellig. Men du virker som en ganske grei person Muhammed.
- Du også Jesus, det var hyggelig å møte deg. Og denne kaffen var bare helt utsøkt forresten! Nå må jeg virkelig rekke toget tilbake til Paradis.
- Ja, jeg får vel tenke på det jeg også.
De reiser seg, takker for en hyggelig samtale og går hvert til sitt.
tirsdag 25. mai 2010
oppgave 3 Forskjellen på det gamle og det nye testamentet
Det gamle testamentet ble skrevet på hebraisk og tar for seg tiden før Jesu fødsel. Det kan deles opp i 4 deler, mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene. Her kan vi blant annet lese om skapelsen, Israel folkes historie og profeter som levde i perioden 1000 f.Kr. til 300 – 400 f.Kr. I tillegg finnes det 150salmer som fortsatt brukes i gudstjenester. Flere av tekstene i det gamle testamentet finner vi igjen i andre religioner som jødedommen og islam.
Det nye testamentet tar for seg tiden etter Jesu fødsel. Denne skriftsamlingen er særegen for kristendommen, og den beretter om Jesus som Guds sønn og verdens frelser. Det nye testamentet er på samme måte som det gamle testamentet delt i fire. Det er evangeliene, som beretter om Jesu liv og verk, apostlenes gjerninger, brevene og Johannes åpenbaring.
I tidligere tider var det forbudt å stille spørsmål ved bibelens troverdighet. Senere har det blitt gjort historisk forskning på bibelens innhold, som har kunnet bekrefte at mye av det som står i bibelen er sant. For eksempel vet man i dag at Jesus er en historisk person, det vil si at vi vet at personen Jesus har levd. Det vi ikke kan vite er om han virkelig er guds sønn. Det blir et trosspørsmål som ikke vitenskapen kan gi noe korrekt svar på. Det er opp til hver og en å avgjøre om man vil tro eller ikke. Dermed kan vi se at vitenskapen har et begrenset gyldighetsområde.
En annen konsekvens av bibelforskning er at mange av de gamle fortellingene, spesielt i det gamle testamentet, har fått en symbolsk mening istedenfor å være fortellinger om noe som virkelig har hendt. Et eksempel er fortellingene om skapelsen. Vitenskapen har vist at skapelseshistoriene som står i det gamle testamentet ikke stemmer med hva vitenskapen har bevist. Selv om det riktig nok er mange som mener at skapelseshistoriene fortsatt skal tolkes bokstavlig, er det også mange som i dag mener at de har et symbolsk formål. Det som er viktig med disse historiene er ikke hvordan verden ble skap, men at det var Gud som skapte den. Også her er det opp til hver og en å avgjøre om det er Guds verk eller ikke.
Når kirken hevder at Bibelen er Guds ord, kan dette ikke bevises, men det kan heller ikke motbevises. Hvis det er slik at Gud eksisterer, eksisterer han i en dimensjon som ligger utenfor vitenskapens gyldighetsområde.
Det nye testamentet tar for seg tiden etter Jesu fødsel. Denne skriftsamlingen er særegen for kristendommen, og den beretter om Jesus som Guds sønn og verdens frelser. Det nye testamentet er på samme måte som det gamle testamentet delt i fire. Det er evangeliene, som beretter om Jesu liv og verk, apostlenes gjerninger, brevene og Johannes åpenbaring.
I tidligere tider var det forbudt å stille spørsmål ved bibelens troverdighet. Senere har det blitt gjort historisk forskning på bibelens innhold, som har kunnet bekrefte at mye av det som står i bibelen er sant. For eksempel vet man i dag at Jesus er en historisk person, det vil si at vi vet at personen Jesus har levd. Det vi ikke kan vite er om han virkelig er guds sønn. Det blir et trosspørsmål som ikke vitenskapen kan gi noe korrekt svar på. Det er opp til hver og en å avgjøre om man vil tro eller ikke. Dermed kan vi se at vitenskapen har et begrenset gyldighetsområde.
En annen konsekvens av bibelforskning er at mange av de gamle fortellingene, spesielt i det gamle testamentet, har fått en symbolsk mening istedenfor å være fortellinger om noe som virkelig har hendt. Et eksempel er fortellingene om skapelsen. Vitenskapen har vist at skapelseshistoriene som står i det gamle testamentet ikke stemmer med hva vitenskapen har bevist. Selv om det riktig nok er mange som mener at skapelseshistoriene fortsatt skal tolkes bokstavlig, er det også mange som i dag mener at de har et symbolsk formål. Det som er viktig med disse historiene er ikke hvordan verden ble skap, men at det var Gud som skapte den. Også her er det opp til hver og en å avgjøre om det er Guds verk eller ikke.
Når kirken hevder at Bibelen er Guds ord, kan dette ikke bevises, men det kan heller ikke motbevises. Hvis det er slik at Gud eksisterer, eksisterer han i en dimensjon som ligger utenfor vitenskapens gyldighetsområde.
tirsdag 11. mai 2010
oppgave 2 Religiøs lengsel
Det overnaturlige og mystiske har alltid hatt en tiltrekkende effekt på mennesker. I de aller fleste tidligere samfunn, og en stor del av den nålevende befolkningen på jorda, har en eller annen form for tro på noe overnaturlig. Troen forteller ofte om hvordan verden ble til, hvorfor vil lever, hva vi skal gjøre og så videre.
I dag mener mange mennesker at vi ikke lenger trenger religion for å forklare verden. For mange er religion eller troen på noe overnaturlig, på vei ut. Dette er et ganske nytt fenomen, og grunnen til at det er mulig har med den vitenskaplige revolusjonen som har funnet sted i løpet av de siste fem hundre årene.
Jeg tror at mennesket har et behov for å utnytte fantasien sin, og når vi ikke lenger bruker historier og myter for å forklare verden, utnytter vi den på andre måter. Vi skaper fiktive verdener, som vi riktignok vet ikke eksister i virkeligheten, for å dekke vårt behov for spenning og fantasi.
Derfor vil jeg ikke si at grunnen til at den svært økende interessen for fantasy, er et produkt av sekulariseringen. Det vil være mer riktig å si at både religion og interessen for fantasy har samme opphav. Nemlig at mennesket ønsker å bruke sin fantasi og at vi synes det er spennende med mystiske og uforklarlige ting. Mange dekker dette behovet med religion, andre med spennende bøker, filmer og spill om overnaturlige verdener.
En annen viktig grunn til at fantasy i litteratur, og spesielt i film og spill, har blitt mer populært den siste tiden har nok med å gjøre at kvaliteten på historiene, oppfinnsomheten, mangfoldet og valgmulighetene har blitt mye bedre de siste årene. I spill og film har tekniske nyvinninger gjort det mulig å lage overbevisende og detaljerte fantasyverdener. Ofte føler man at man trer inn i en ny og ukjent verden, en verden som kanskje har mer å by på enn den ”vanlige” verden. De komplekse, detaljerte og endeløse fiktive illusjonene er ofte et fint motstykke eller tillegg til den verdenen vi lever i til vanlig.
Påstanden til I.B. Neumann gir absolutt mening. Fantasysjangeren dekker et behov mennesker i et modernisert samfunn har. For når vi ikke kan tro på spøkelser, overnaturlige krefter og guder, hva skal vi da tro på? Dermed lager vi oss en annen dimensjon som vi kan leve i, ved siden av det normale livet. Fantasyen har kommet for å bli, og interessen er bare økende, spesielt blant unge.
I dag mener mange mennesker at vi ikke lenger trenger religion for å forklare verden. For mange er religion eller troen på noe overnaturlig, på vei ut. Dette er et ganske nytt fenomen, og grunnen til at det er mulig har med den vitenskaplige revolusjonen som har funnet sted i løpet av de siste fem hundre årene.
Jeg tror at mennesket har et behov for å utnytte fantasien sin, og når vi ikke lenger bruker historier og myter for å forklare verden, utnytter vi den på andre måter. Vi skaper fiktive verdener, som vi riktignok vet ikke eksister i virkeligheten, for å dekke vårt behov for spenning og fantasi.
Derfor vil jeg ikke si at grunnen til at den svært økende interessen for fantasy, er et produkt av sekulariseringen. Det vil være mer riktig å si at både religion og interessen for fantasy har samme opphav. Nemlig at mennesket ønsker å bruke sin fantasi og at vi synes det er spennende med mystiske og uforklarlige ting. Mange dekker dette behovet med religion, andre med spennende bøker, filmer og spill om overnaturlige verdener.
En annen viktig grunn til at fantasy i litteratur, og spesielt i film og spill, har blitt mer populært den siste tiden har nok med å gjøre at kvaliteten på historiene, oppfinnsomheten, mangfoldet og valgmulighetene har blitt mye bedre de siste årene. I spill og film har tekniske nyvinninger gjort det mulig å lage overbevisende og detaljerte fantasyverdener. Ofte føler man at man trer inn i en ny og ukjent verden, en verden som kanskje har mer å by på enn den ”vanlige” verden. De komplekse, detaljerte og endeløse fiktive illusjonene er ofte et fint motstykke eller tillegg til den verdenen vi lever i til vanlig.
Påstanden til I.B. Neumann gir absolutt mening. Fantasysjangeren dekker et behov mennesker i et modernisert samfunn har. For når vi ikke kan tro på spøkelser, overnaturlige krefter og guder, hva skal vi da tro på? Dermed lager vi oss en annen dimensjon som vi kan leve i, ved siden av det normale livet. Fantasyen har kommet for å bli, og interessen er bare økende, spesielt blant unge.
oppgave 1 Islamsk kunst
I Islam er det strenge krav til hva som kan avbildes, og hva som er forbudt å avbilde. For eksempel er illustrasjoner av profeten Muhammed strengt forbudt. Riktignok kan vi finne eksempler på avbildninger av profeten hvor ansiktet hans er dekket til. Disse avbildningene brukes ikke i moskeen, men kun i for eksempel lærebøker. Et annet eksempel er Allah, som det er strengt forbudt å avbilde i noen som helst form.
Det strenge synet på bilder i Islam fører til at bruken av symboler er svært utbredt i den Islamske kunsten. Vanlige symboler er geometriske figurer, stjerner og blomster. På bildet av en utsmykning på Sultan Hassan-moskeen over, er stjernen i sentrum et symbol på Allah. Stjernen er omgitt av blomster. Blomster har en spesiell plass i Islam, siden de ikke blir sett på som levende vesener er det heller ikke noe som tilsier at de ikke kan avbildes. De symboliserer paradis, eller noe som er vakkert. De hyller skaperverket, og dermed også Allah.
Det at stjernen er plassert i sentrum av figuren, med blomstene rundt, kan symbolisere at Allah er den som har skapt verdenen og er den som står i sentrum. Blomstene blir da et symbol på skaperverket, og skaperverket springer ut fra Allah.
En annen mulig tolkning kan være at blomstene symboliserer paradis, og med stjernen i sentrum kan dette tolkes som at Allah er den som bestemmer hvem som skal til paradis og hvem som ikke skal det. Det er Allah som er sentrum eller herren i paradis, og dersom man vil bli frelst kommer man ikke utenom dette.
Denne figuren er plassert ved porten til Sultan Hassan-moskeen. Den er dermed noe av det første man ser når man ankommer moskeen. Figuren er nok mest sannsynelig ment å minne muslimene på at Allah er skaperen, herren over alt, og sentrum i Islam. Ønsker man en plass i paradis er det kunne en som har makt til å oppfylle dette, nemlig Allah.
onsdag 9. desember 2009
oppgave 5, tolkning av diktet "hentet"
Bakgrunn
Diktet ”Hentet” er skrevet av Johann Grip, og er en del av diktsamlingen ”Enkle Dikt”, som ble utgitt i 2003. I mange av diktene denne diktsamlingen skildrer han en fars kjærlighet til en sønn. ”Hentet” ble kåret til årets dikt av P2 i 2003. Det er vanskelig å plassere denne teksten i en bestem religiøs retning. Diktet er nok heller ikke ment som religiøs, men likevel kan det trekkes paralleller til viktige problemstillinger i flere av de store religionene.
Analyse
Johann Grips dikt ”Hentet” beretter om et barns lengsel om å bli hentet av foreldrene i barnehagen. Diktet kan deles i to naturlige deler. Første del blir fortalt av en voksen. Personen forteller om hvordan barn reagerer når de blir hentet av foreldrene. Hvordan de løper oppspilt mot den som er kommet for å hente. Deretter, i del to, forteller personen at når han blir hentet skal det skje på akkurat samme måte. Den som henter kan her tolkes som et symbol på døden eller en frelser.
Budskap
Teksten beskriver en lengsel. Lengselen kan være etter mange forskjellige ting, for eksempel lengsel etter å dø, lengsel etter frelse eller lengsel etter kjærlighet. Dersom vi tolker teksten som en beskrivelse av det å dø, blir den som henter et symbol på døden. Den som blir hentet føler en sterk dødslengsel, og han tar i mot døden med åpne armer. Den døende er mett av dager, enten personen er gammel eller ung. Dersom teksten tolkes med hensyn på frelse, blir den som henter et symbol på en frelser, eller frelsen i seg selv. Personen som venter, drømmer om frelsen, og den dagen den kommer, åpner han armene for den. En tredje mulig tolkning er å tolke teksten som en beskrivelse av kjærligheten. Den som henter kan være en person den som blir hentet er glad i. Eller så kan den som henter være et symbol på kjærligheten selv, i personifisert form.
Diktet ”Hentet” er skrevet av Johann Grip, og er en del av diktsamlingen ”Enkle Dikt”, som ble utgitt i 2003. I mange av diktene denne diktsamlingen skildrer han en fars kjærlighet til en sønn. ”Hentet” ble kåret til årets dikt av P2 i 2003. Det er vanskelig å plassere denne teksten i en bestem religiøs retning. Diktet er nok heller ikke ment som religiøs, men likevel kan det trekkes paralleller til viktige problemstillinger i flere av de store religionene.
Analyse
Johann Grips dikt ”Hentet” beretter om et barns lengsel om å bli hentet av foreldrene i barnehagen. Diktet kan deles i to naturlige deler. Første del blir fortalt av en voksen. Personen forteller om hvordan barn reagerer når de blir hentet av foreldrene. Hvordan de løper oppspilt mot den som er kommet for å hente. Deretter, i del to, forteller personen at når han blir hentet skal det skje på akkurat samme måte. Den som henter kan her tolkes som et symbol på døden eller en frelser.
Budskap
Teksten beskriver en lengsel. Lengselen kan være etter mange forskjellige ting, for eksempel lengsel etter å dø, lengsel etter frelse eller lengsel etter kjærlighet. Dersom vi tolker teksten som en beskrivelse av det å dø, blir den som henter et symbol på døden. Den som blir hentet føler en sterk dødslengsel, og han tar i mot døden med åpne armer. Den døende er mett av dager, enten personen er gammel eller ung. Dersom teksten tolkes med hensyn på frelse, blir den som henter et symbol på en frelser, eller frelsen i seg selv. Personen som venter, drømmer om frelsen, og den dagen den kommer, åpner han armene for den. En tredje mulig tolkning er å tolke teksten som en beskrivelse av kjærligheten. Den som henter kan være en person den som blir hentet er glad i. Eller så kan den som henter være et symbol på kjærligheten selv, i personifisert form.
mandag 30. november 2009
oppgave 4, En vanskelig etisk valgsituasjon
Min far jobber som brønnspesialist i Nordsjøen. Det er en bransje hvor alt må gå fort og effektivt, og hvor selv små feil kan føre til enorme økonomiske tap. En gang fortalte han meg om nettopp en slik situasjon, hvor en liten feil førte til milliontap. Situasjonen er et glimrende eksempel på en vanskelig etisk valgsituasjon.
Denne jobben gikk ut på å perforere en produksjonsbrønn. Det vil si å skyte huller i produksjonsrøret, slik at oljen kan strømme inn i røret, og dermed bli hentet opp til oljeplattformen. Jobben ble utført av min far og en brasiliansk ingeniør, men det var den brasilianske ingeniøren som hadde ansvaret for akkurat denne delen av jobben. Min far var den som demonterte utstyret etterpå, og da oppdaget han at brasilianeren hadde gjort en stor feil i forbindelse med perforeringen. Han informerte ingeniøren om feilen, og oppfordret han til å rapportere situasjonen til sine overordnede. Ingeniøren valgte å ikke rapportere det siden dette definitivt ville føre til at han fikk sparken. Da var det min fars plikt å rapportere hendelsen, men han valgte å ikke gjøre det.
Schlumberger, som er et internasjonalt firma, kan omgå de norske reglene ved å sende internasjonalt ansatte arbeidere tilbake til hjemlandet og si dem opp der. Siden de norske reglene ikke gjelder der, ville ingeniøren fått sparken uten så mye som en forklaring på hvorfor. Som oljearbeidere og ansatte i Schlumberger, er arbeiderne i firmaet forpliktet til å rapportere slike episoder. Sett ut fra et pliktetisk synspunkt burde min far ha rapportert om hendelsen. Ved å velge å ikke gjøre det, brøt han plikten sin og gjorde noe som var galt, i hvert fall sett med firmaets øyne. Et av Immanuel Kants mest kjente utsagn er ”Du skal bare handle etter en handlingsregel som du også kan ønske blir en allmenn lov”. Med denne linjen mener Kant at det er viktig å følge plikten, fordi dersom ingen hadde gjort det ville det blitt fullstendig kaos. Dersom alle arbeidere hadde ignorert sin plikt ville det vært totalt umulig å drive en bedrift. Dersom det hadde blitt oppdaget at min far bevist hadde latt være å rapportere, ville det blitt satt spørsmålstegn ved han, og mest sannsynlig ville han fått et stort forklaringsproblem.
Sett ut fra et konsekvensetisk synspunkt blir situasjonen en helt annen. Brasilianeren ville fått sparken. For han ville det mest sannsynlig vært en personlig krise. Kanskje han hadde en familie hjemme i Brasil som han måtte forsørge. Hva skal denne familien gjøre når pengekrana skrues av? Brasilianeren måtte selvfølgelig prøve å skaffe seg en ny jobb, men det er ikke alltid like lett. Mange land sliter med høy arbeidsløshet, og til og med i Norge kan det være en stor utfordring å skaffe seg en ny jobb. Konsekvensene for ingeniøren ville vært katastrofale. Det kan høres ut som firmaet, som tapte opp mot et par millioner, har fått seg et skikkelig slag i magen. Men det er ikke helt sant. Et par millioner blir for et stort multinasjonalt selskap med en årlig omsetning i milliardklassen, som en dråpe i havet. Sett ut fra denne synsvinkelen er det mulig å forsvare handlingen, siden den reddet en stakkar fra å bli ruinert. Man kan kanskje si at handlingen var gal, men ond var den definitivt ikke.
Saken kan si noe om holdninger. Man kan trekke den konklusjon at dersom man ikke melder fra om feilen, bryr man seg ikke om plikten sin, og dermed er man en dårlig borger. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg er helt enig Kants utsagn om at man alltid skal følge plikten. Som et utgangspunkt bør man følge den, men noen ganger må man gjøre et unntak. Dersom man bryter plikten betyr ikke det nødvendigvis at man har en dårlig holdning i forhold til loven eller ikke bryr seg om den. Det er ikke alltid loven kan si hva som er rett og galt. I dette tilfellet synes jeg saken bør bli sett ut fra et konsekvensetisk perspektiv, og plikten må dermed vike.
Denne jobben gikk ut på å perforere en produksjonsbrønn. Det vil si å skyte huller i produksjonsrøret, slik at oljen kan strømme inn i røret, og dermed bli hentet opp til oljeplattformen. Jobben ble utført av min far og en brasiliansk ingeniør, men det var den brasilianske ingeniøren som hadde ansvaret for akkurat denne delen av jobben. Min far var den som demonterte utstyret etterpå, og da oppdaget han at brasilianeren hadde gjort en stor feil i forbindelse med perforeringen. Han informerte ingeniøren om feilen, og oppfordret han til å rapportere situasjonen til sine overordnede. Ingeniøren valgte å ikke rapportere det siden dette definitivt ville føre til at han fikk sparken. Da var det min fars plikt å rapportere hendelsen, men han valgte å ikke gjøre det.
Schlumberger, som er et internasjonalt firma, kan omgå de norske reglene ved å sende internasjonalt ansatte arbeidere tilbake til hjemlandet og si dem opp der. Siden de norske reglene ikke gjelder der, ville ingeniøren fått sparken uten så mye som en forklaring på hvorfor. Som oljearbeidere og ansatte i Schlumberger, er arbeiderne i firmaet forpliktet til å rapportere slike episoder. Sett ut fra et pliktetisk synspunkt burde min far ha rapportert om hendelsen. Ved å velge å ikke gjøre det, brøt han plikten sin og gjorde noe som var galt, i hvert fall sett med firmaets øyne. Et av Immanuel Kants mest kjente utsagn er ”Du skal bare handle etter en handlingsregel som du også kan ønske blir en allmenn lov”. Med denne linjen mener Kant at det er viktig å følge plikten, fordi dersom ingen hadde gjort det ville det blitt fullstendig kaos. Dersom alle arbeidere hadde ignorert sin plikt ville det vært totalt umulig å drive en bedrift. Dersom det hadde blitt oppdaget at min far bevist hadde latt være å rapportere, ville det blitt satt spørsmålstegn ved han, og mest sannsynlig ville han fått et stort forklaringsproblem.
Sett ut fra et konsekvensetisk synspunkt blir situasjonen en helt annen. Brasilianeren ville fått sparken. For han ville det mest sannsynlig vært en personlig krise. Kanskje han hadde en familie hjemme i Brasil som han måtte forsørge. Hva skal denne familien gjøre når pengekrana skrues av? Brasilianeren måtte selvfølgelig prøve å skaffe seg en ny jobb, men det er ikke alltid like lett. Mange land sliter med høy arbeidsløshet, og til og med i Norge kan det være en stor utfordring å skaffe seg en ny jobb. Konsekvensene for ingeniøren ville vært katastrofale. Det kan høres ut som firmaet, som tapte opp mot et par millioner, har fått seg et skikkelig slag i magen. Men det er ikke helt sant. Et par millioner blir for et stort multinasjonalt selskap med en årlig omsetning i milliardklassen, som en dråpe i havet. Sett ut fra denne synsvinkelen er det mulig å forsvare handlingen, siden den reddet en stakkar fra å bli ruinert. Man kan kanskje si at handlingen var gal, men ond var den definitivt ikke.
Saken kan si noe om holdninger. Man kan trekke den konklusjon at dersom man ikke melder fra om feilen, bryr man seg ikke om plikten sin, og dermed er man en dårlig borger. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg er helt enig Kants utsagn om at man alltid skal følge plikten. Som et utgangspunkt bør man følge den, men noen ganger må man gjøre et unntak. Dersom man bryter plikten betyr ikke det nødvendigvis at man har en dårlig holdning i forhold til loven eller ikke bryr seg om den. Det er ikke alltid loven kan si hva som er rett og galt. I dette tilfellet synes jeg saken bør bli sett ut fra et konsekvensetisk perspektiv, og plikten må dermed vike.
oppgave 3, Bildetolkning
Bakgrunn
Både artisten og tiden er ukjent her, men likevel er det en del ting som kan sies om bildets bakgrunn. Det er et forholdsvis nytt og moderne bilde. Det kan vi se av automatvåpenet som hovedpersonen holder. Våpenet plasserer bilde i moderne tid, fra 1700-tallet og frem til i dag. Bilde forestiller Jesus, og dermed kan vi plassere bildet i kristendommen. Dette er likevel ikke et bilde vi finner i en kirke, og det er neppe laget av en dypt kristen. Måten Jesus blir framstilt på, sittende med et gevær, får meg til å tro at bildet mest sannsynelig er laget av en ateist eller en religionskritiker.
Motiv og form
Bildet forestiller Jesus. Han sitter i hvite og brune klær. I den venstre hånden holder han et gevær. Jesus ser nesten overdrevet trygg og avslappet ut, og hele bildet utstråler varme og trygghet. Det er brukt varme og behagelige farger. Lyset kommer fra de som ser ut til å være en solnedgang, og det kaster et gyllent skjær over bildet. Midt oppi idyllen er det et gevær. Det ser ut som det ikke har noe å gjøre der i det hele tatt. Det er nok et bevist valg fra kunstnerens side at geværet bryter harmonien i så stor grad, og dermed blir et det et blikkfang. Geværet er et symbol på krig og elendighet, mens Jesus er et symbol på fred. Derfor blir geværet en sterk kontrast til Jesus.
Budskap
Bildet er åpenbart ment å provosere eller å sette tankene våre i gang. Et viktig budskap kan være at fred står i sentrum av kristendommen, og mange andre religioner. Likevel er det blir utkjempet utallige religionskriger, utalllige mennesker har blir drept på grunn av kristendommen, og kristendommen har påført menneskene ufattelig mye lidelse opp gjennom tidene. Det er en stor forskjell på det man sier og det man gjør. Hellige kriger har vært utkjempet opp gjennom tidene mange ganger, og er fortsatt er aktuelt tema i dag. Et eksempel er konflikten mellom Israel og Palestina.
En annen tolkning kan være at religion har vært brukt, og blir fortsatt brukt, av statsledere og mektige folk til å undertrykke andre mennesker. ”Religion er som opium for folket” sa Karl Marx. Med dette mente han at religionen får mennesker fra å protestere og å gjøre opprør av frykt for de hellige makter, og konsekvensene det kan få etter livet. Et eksempel kan være kastesystemet i India, som riktignok ikke lenger er offentlig i bruk lenger, men som opp gjennom lang til har vært brukt til å kue folk.
Både artisten og tiden er ukjent her, men likevel er det en del ting som kan sies om bildets bakgrunn. Det er et forholdsvis nytt og moderne bilde. Det kan vi se av automatvåpenet som hovedpersonen holder. Våpenet plasserer bilde i moderne tid, fra 1700-tallet og frem til i dag. Bilde forestiller Jesus, og dermed kan vi plassere bildet i kristendommen. Dette er likevel ikke et bilde vi finner i en kirke, og det er neppe laget av en dypt kristen. Måten Jesus blir framstilt på, sittende med et gevær, får meg til å tro at bildet mest sannsynelig er laget av en ateist eller en religionskritiker.
Motiv og form
Bildet forestiller Jesus. Han sitter i hvite og brune klær. I den venstre hånden holder han et gevær. Jesus ser nesten overdrevet trygg og avslappet ut, og hele bildet utstråler varme og trygghet. Det er brukt varme og behagelige farger. Lyset kommer fra de som ser ut til å være en solnedgang, og det kaster et gyllent skjær over bildet. Midt oppi idyllen er det et gevær. Det ser ut som det ikke har noe å gjøre der i det hele tatt. Det er nok et bevist valg fra kunstnerens side at geværet bryter harmonien i så stor grad, og dermed blir et det et blikkfang. Geværet er et symbol på krig og elendighet, mens Jesus er et symbol på fred. Derfor blir geværet en sterk kontrast til Jesus.
Budskap
Bildet er åpenbart ment å provosere eller å sette tankene våre i gang. Et viktig budskap kan være at fred står i sentrum av kristendommen, og mange andre religioner. Likevel er det blir utkjempet utallige religionskriger, utalllige mennesker har blir drept på grunn av kristendommen, og kristendommen har påført menneskene ufattelig mye lidelse opp gjennom tidene. Det er en stor forskjell på det man sier og det man gjør. Hellige kriger har vært utkjempet opp gjennom tidene mange ganger, og er fortsatt er aktuelt tema i dag. Et eksempel er konflikten mellom Israel og Palestina.
En annen tolkning kan være at religion har vært brukt, og blir fortsatt brukt, av statsledere og mektige folk til å undertrykke andre mennesker. ”Religion er som opium for folket” sa Karl Marx. Med dette mente han at religionen får mennesker fra å protestere og å gjøre opprør av frykt for de hellige makter, og konsekvensene det kan få etter livet. Et eksempel kan være kastesystemet i India, som riktignok ikke lenger er offentlig i bruk lenger, men som opp gjennom lang til har vært brukt til å kue folk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)