oppgave 4, En vanskelig etisk valgsituasjon

Min far jobber som brønnspesialist i Nordsjøen. Det er en bransje hvor alt må gå fort og effektivt, og hvor selv små feil kan føre til enorme økonomiske tap. En gang fortalte han meg om nettopp en slik situasjon, hvor en liten feil førte til milliontap. Situasjonen er et glimrende eksempel på en vanskelig etisk valgsituasjon.

Denne jobben gikk ut på å perforere en produksjonsbrønn. Det vil si å skyte huller i produksjonsrøret, slik at oljen kan strømme inn i røret, og dermed bli hentet opp til oljeplattformen. Jobben ble utført av min far og en brasiliansk ingeniør, men det var den brasilianske ingeniøren som hadde ansvaret for akkurat denne delen av jobben. Min far var den som demonterte utstyret etterpå, og da oppdaget han at brasilianeren hadde gjort en stor feil i forbindelse med perforeringen. Han informerte ingeniøren om feilen, og oppfordret han til å rapportere situasjonen til sine overordnede. Ingeniøren valgte å ikke rapportere det siden dette definitivt ville føre til at han fikk sparken. Da var det min fars plikt å rapportere hendelsen, men han valgte å ikke gjøre det.

Schlumberger, som er et internasjonalt firma, kan omgå de norske reglene ved å sende internasjonalt ansatte arbeidere tilbake til hjemlandet og si dem opp der. Siden de norske reglene ikke gjelder der, ville ingeniøren fått sparken uten så mye som en forklaring på hvorfor. Som oljearbeidere og ansatte i Schlumberger, er arbeiderne i firmaet forpliktet til å rapportere slike episoder. Sett ut fra et pliktetisk synspunkt burde min far ha rapportert om hendelsen. Ved å velge å ikke gjøre det, brøt han plikten sin og gjorde noe som var galt, i hvert fall sett med firmaets øyne. Et av Immanuel Kants mest kjente utsagn er ”Du skal bare handle etter en handlingsregel som du også kan ønske blir en allmenn lov”. Med denne linjen mener Kant at det er viktig å følge plikten, fordi dersom ingen hadde gjort det ville det blitt fullstendig kaos. Dersom alle arbeidere hadde ignorert sin plikt ville det vært totalt umulig å drive en bedrift. Dersom det hadde blitt oppdaget at min far bevist hadde latt være å rapportere, ville det blitt satt spørsmålstegn ved han, og mest sannsynlig ville han fått et stort forklaringsproblem.

Sett ut fra et konsekvensetisk synspunkt blir situasjonen en helt annen. Brasilianeren ville fått sparken. For han ville det mest sannsynlig vært en personlig krise. Kanskje han hadde en familie hjemme i Brasil som han måtte forsørge. Hva skal denne familien gjøre når pengekrana skrues av? Brasilianeren måtte selvfølgelig prøve å skaffe seg en ny jobb, men det er ikke alltid like lett. Mange land sliter med høy arbeidsløshet, og til og med i Norge kan det være en stor utfordring å skaffe seg en ny jobb. Konsekvensene for ingeniøren ville vært katastrofale. Det kan høres ut som firmaet, som tapte opp mot et par millioner, har fått seg et skikkelig slag i magen. Men det er ikke helt sant. Et par millioner blir for et stort multinasjonalt selskap med en årlig omsetning i milliardklassen, som en dråpe i havet. Sett ut fra denne synsvinkelen er det mulig å forsvare handlingen, siden den reddet en stakkar fra å bli ruinert. Man kan kanskje si at handlingen var gal, men ond var den definitivt ikke.

Saken kan si noe om holdninger. Man kan trekke den konklusjon at dersom man ikke melder fra om feilen, bryr man seg ikke om plikten sin, og dermed er man en dårlig borger. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg er helt enig Kants utsagn om at man alltid skal følge plikten. Som et utgangspunkt bør man følge den, men noen ganger må man gjøre et unntak. Dersom man bryter plikten betyr ikke det nødvendigvis at man har en dårlig holdning i forhold til loven eller ikke bryr seg om den. Det er ikke alltid loven kan si hva som er rett og galt. I dette tilfellet synes jeg saken bør bli sett ut fra et konsekvensetisk perspektiv, og plikten må dermed vike.