Min far jobber som brønnspesialist i Nordsjøen. Det er en bransje hvor alt må gå fort og effektivt, og hvor selv små feil kan føre til enorme økonomiske tap. En gang fortalte han meg om nettopp en slik situasjon, hvor en liten feil førte til milliontap. Situasjonen er et glimrende eksempel på en vanskelig etisk valgsituasjon.
Denne jobben gikk ut på å perforere en produksjonsbrønn. Det vil si å skyte huller i produksjonsrøret, slik at oljen kan strømme inn i røret, og dermed bli hentet opp til oljeplattformen. Jobben ble utført av min far og en brasiliansk ingeniør, men det var den brasilianske ingeniøren som hadde ansvaret for akkurat denne delen av jobben. Min far var den som demonterte utstyret etterpå, og da oppdaget han at brasilianeren hadde gjort en stor feil i forbindelse med perforeringen. Han informerte ingeniøren om feilen, og oppfordret han til å rapportere situasjonen til sine overordnede. Ingeniøren valgte å ikke rapportere det siden dette definitivt ville føre til at han fikk sparken. Da var det min fars plikt å rapportere hendelsen, men han valgte å ikke gjøre det.
Schlumberger, som er et internasjonalt firma, kan omgå de norske reglene ved å sende internasjonalt ansatte arbeidere tilbake til hjemlandet og si dem opp der. Siden de norske reglene ikke gjelder der, ville ingeniøren fått sparken uten så mye som en forklaring på hvorfor. Som oljearbeidere og ansatte i Schlumberger, er arbeiderne i firmaet forpliktet til å rapportere slike episoder. Sett ut fra et pliktetisk synspunkt burde min far ha rapportert om hendelsen. Ved å velge å ikke gjøre det, brøt han plikten sin og gjorde noe som var galt, i hvert fall sett med firmaets øyne. Et av Immanuel Kants mest kjente utsagn er ”Du skal bare handle etter en handlingsregel som du også kan ønske blir en allmenn lov”. Med denne linjen mener Kant at det er viktig å følge plikten, fordi dersom ingen hadde gjort det ville det blitt fullstendig kaos. Dersom alle arbeidere hadde ignorert sin plikt ville det vært totalt umulig å drive en bedrift. Dersom det hadde blitt oppdaget at min far bevist hadde latt være å rapportere, ville det blitt satt spørsmålstegn ved han, og mest sannsynlig ville han fått et stort forklaringsproblem.
Sett ut fra et konsekvensetisk synspunkt blir situasjonen en helt annen. Brasilianeren ville fått sparken. For han ville det mest sannsynlig vært en personlig krise. Kanskje han hadde en familie hjemme i Brasil som han måtte forsørge. Hva skal denne familien gjøre når pengekrana skrues av? Brasilianeren måtte selvfølgelig prøve å skaffe seg en ny jobb, men det er ikke alltid like lett. Mange land sliter med høy arbeidsløshet, og til og med i Norge kan det være en stor utfordring å skaffe seg en ny jobb. Konsekvensene for ingeniøren ville vært katastrofale. Det kan høres ut som firmaet, som tapte opp mot et par millioner, har fått seg et skikkelig slag i magen. Men det er ikke helt sant. Et par millioner blir for et stort multinasjonalt selskap med en årlig omsetning i milliardklassen, som en dråpe i havet. Sett ut fra denne synsvinkelen er det mulig å forsvare handlingen, siden den reddet en stakkar fra å bli ruinert. Man kan kanskje si at handlingen var gal, men ond var den definitivt ikke.
Saken kan si noe om holdninger. Man kan trekke den konklusjon at dersom man ikke melder fra om feilen, bryr man seg ikke om plikten sin, og dermed er man en dårlig borger. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg er helt enig Kants utsagn om at man alltid skal følge plikten. Som et utgangspunkt bør man følge den, men noen ganger må man gjøre et unntak. Dersom man bryter plikten betyr ikke det nødvendigvis at man har en dårlig holdning i forhold til loven eller ikke bryr seg om den. Det er ikke alltid loven kan si hva som er rett og galt. I dette tilfellet synes jeg saken bør bli sett ut fra et konsekvensetisk perspektiv, og plikten må dermed vike.
mandag 30. november 2009
oppgave 3, Bildetolkning
Bakgrunn
Både artisten og tiden er ukjent her, men likevel er det en del ting som kan sies om bildets bakgrunn. Det er et forholdsvis nytt og moderne bilde. Det kan vi se av automatvåpenet som hovedpersonen holder. Våpenet plasserer bilde i moderne tid, fra 1700-tallet og frem til i dag. Bilde forestiller Jesus, og dermed kan vi plassere bildet i kristendommen. Dette er likevel ikke et bilde vi finner i en kirke, og det er neppe laget av en dypt kristen. Måten Jesus blir framstilt på, sittende med et gevær, får meg til å tro at bildet mest sannsynelig er laget av en ateist eller en religionskritiker.
Motiv og form
Bildet forestiller Jesus. Han sitter i hvite og brune klær. I den venstre hånden holder han et gevær. Jesus ser nesten overdrevet trygg og avslappet ut, og hele bildet utstråler varme og trygghet. Det er brukt varme og behagelige farger. Lyset kommer fra de som ser ut til å være en solnedgang, og det kaster et gyllent skjær over bildet. Midt oppi idyllen er det et gevær. Det ser ut som det ikke har noe å gjøre der i det hele tatt. Det er nok et bevist valg fra kunstnerens side at geværet bryter harmonien i så stor grad, og dermed blir et det et blikkfang. Geværet er et symbol på krig og elendighet, mens Jesus er et symbol på fred. Derfor blir geværet en sterk kontrast til Jesus.
Budskap
Bildet er åpenbart ment å provosere eller å sette tankene våre i gang. Et viktig budskap kan være at fred står i sentrum av kristendommen, og mange andre religioner. Likevel er det blir utkjempet utallige religionskriger, utalllige mennesker har blir drept på grunn av kristendommen, og kristendommen har påført menneskene ufattelig mye lidelse opp gjennom tidene. Det er en stor forskjell på det man sier og det man gjør. Hellige kriger har vært utkjempet opp gjennom tidene mange ganger, og er fortsatt er aktuelt tema i dag. Et eksempel er konflikten mellom Israel og Palestina.
En annen tolkning kan være at religion har vært brukt, og blir fortsatt brukt, av statsledere og mektige folk til å undertrykke andre mennesker. ”Religion er som opium for folket” sa Karl Marx. Med dette mente han at religionen får mennesker fra å protestere og å gjøre opprør av frykt for de hellige makter, og konsekvensene det kan få etter livet. Et eksempel kan være kastesystemet i India, som riktignok ikke lenger er offentlig i bruk lenger, men som opp gjennom lang til har vært brukt til å kue folk.
Både artisten og tiden er ukjent her, men likevel er det en del ting som kan sies om bildets bakgrunn. Det er et forholdsvis nytt og moderne bilde. Det kan vi se av automatvåpenet som hovedpersonen holder. Våpenet plasserer bilde i moderne tid, fra 1700-tallet og frem til i dag. Bilde forestiller Jesus, og dermed kan vi plassere bildet i kristendommen. Dette er likevel ikke et bilde vi finner i en kirke, og det er neppe laget av en dypt kristen. Måten Jesus blir framstilt på, sittende med et gevær, får meg til å tro at bildet mest sannsynelig er laget av en ateist eller en religionskritiker.
Motiv og form
Bildet forestiller Jesus. Han sitter i hvite og brune klær. I den venstre hånden holder han et gevær. Jesus ser nesten overdrevet trygg og avslappet ut, og hele bildet utstråler varme og trygghet. Det er brukt varme og behagelige farger. Lyset kommer fra de som ser ut til å være en solnedgang, og det kaster et gyllent skjær over bildet. Midt oppi idyllen er det et gevær. Det ser ut som det ikke har noe å gjøre der i det hele tatt. Det er nok et bevist valg fra kunstnerens side at geværet bryter harmonien i så stor grad, og dermed blir et det et blikkfang. Geværet er et symbol på krig og elendighet, mens Jesus er et symbol på fred. Derfor blir geværet en sterk kontrast til Jesus.
Budskap
Bildet er åpenbart ment å provosere eller å sette tankene våre i gang. Et viktig budskap kan være at fred står i sentrum av kristendommen, og mange andre religioner. Likevel er det blir utkjempet utallige religionskriger, utalllige mennesker har blir drept på grunn av kristendommen, og kristendommen har påført menneskene ufattelig mye lidelse opp gjennom tidene. Det er en stor forskjell på det man sier og det man gjør. Hellige kriger har vært utkjempet opp gjennom tidene mange ganger, og er fortsatt er aktuelt tema i dag. Et eksempel er konflikten mellom Israel og Palestina.
En annen tolkning kan være at religion har vært brukt, og blir fortsatt brukt, av statsledere og mektige folk til å undertrykke andre mennesker. ”Religion er som opium for folket” sa Karl Marx. Med dette mente han at religionen får mennesker fra å protestere og å gjøre opprør av frykt for de hellige makter, og konsekvensene det kan få etter livet. Et eksempel kan være kastesystemet i India, som riktignok ikke lenger er offentlig i bruk lenger, men som opp gjennom lang til har vært brukt til å kue folk.
oppgave 2, Hva ved hinduismen som gjorde størst inntrykk på meg
Tanken på at menneskene har en udødelig sjel som blir gjenfødt mange ganger, virket veldig fremmed for meg. Jeg synes reinkarnasjonsteorien til hinduene strider mot sunn fornuft. Likevel er det nok ikke det som jeg synes var mest merkelig eller det som gjorde størst inntrykk.
Hindusimens gudelære er det jeg finner mest merkelig. Gudelæren er så kompleks og detaljert at det må ta et helt liv å studere den. Samtidig kan den virke som et sett med barnehistorier, eller historier som noen bare fant på for å ha noe å gjøre, med det mål å gjøre dem mest mulig fargesprakende og spesielle som mulig. Historiene om gudene virker totalt ulogiske, og jeg kan umulig forestille meg at noen kan ta disse historiene for å være sanne. Et eksempel på en gudehistorie er historien om hvorfor Ganesha har et elefanthode. I følge denne historien tok de andre gudene den første skapningen de møtte, kappe hode av den, og satte det på Ganeshas døde kropp. Totalt ulogisk. Historiene om gudene kan minne en del om den norrøne mytologien. Den norrøne mytologien har mer eller mindre gått ut på dato, og jeg synes det virker som noe av hinduismens lære også hadde trengt litt fornyelse. Verken islam, kristendommen eller buddhismen har en tilsvarende ulogisk gudelære.
Gudelæren er ikke forenelig med den vestlige, vitenskaplige verdens virkelighetssyn i det hele tatt. Den vitenskaplige forklaringen på verdens eksistens er så forskjellig fra hindusimens forklaring som det er mulig. Buddhismen, som har sitt utspring i det samme området, virker for meg mye mer logisk og jordnær.
Hindusimens gudelære er det jeg finner mest merkelig. Gudelæren er så kompleks og detaljert at det må ta et helt liv å studere den. Samtidig kan den virke som et sett med barnehistorier, eller historier som noen bare fant på for å ha noe å gjøre, med det mål å gjøre dem mest mulig fargesprakende og spesielle som mulig. Historiene om gudene virker totalt ulogiske, og jeg kan umulig forestille meg at noen kan ta disse historiene for å være sanne. Et eksempel på en gudehistorie er historien om hvorfor Ganesha har et elefanthode. I følge denne historien tok de andre gudene den første skapningen de møtte, kappe hode av den, og satte det på Ganeshas døde kropp. Totalt ulogisk. Historiene om gudene kan minne en del om den norrøne mytologien. Den norrøne mytologien har mer eller mindre gått ut på dato, og jeg synes det virker som noe av hinduismens lære også hadde trengt litt fornyelse. Verken islam, kristendommen eller buddhismen har en tilsvarende ulogisk gudelære.
Gudelæren er ikke forenelig med den vestlige, vitenskaplige verdens virkelighetssyn i det hele tatt. Den vitenskaplige forklaringen på verdens eksistens er så forskjellig fra hindusimens forklaring som det er mulig. Buddhismen, som har sitt utspring i det samme området, virker for meg mye mer logisk og jordnær.
torsdag 5. november 2009
oppgave 1, Kvinnesyn hos tre viktige filosofer
Oppgave 1
Synet på kjønn og kjønnsroller hos tre viktige filosofer
Platon
Platon kvinnesyn var meget liberalt. I hans samtid var kvinnen sett på som underlegen og en som ikke skulle ha innsikt i styre og stell av samfunnet. Kvinnelig stemmerett var utenkelig. Platon, som var en tidligere elev hos Sokrates, hadde et verdens og menneskesyn som var dualistisk. Her skilte han sterkt mellom kropp og sjel, og mellom den materialistiske verdenen og den fullkomne idéverden. Hos menneske var sjelen den fullkomne og beste delen, mens kroppen bare var en slags ufullkommen og midlertidig bolig for den eviglevende sjelen. Derfor var de biologiske forskjellene mellom kjønnene mindre viktig. Han mente at sjelen hos menn og kvinner var den samme, og likestilte dermed menn og kvinner.
Aristoteles
Dette var et ganske annet kjønnssyn enn hva eleven hans, Aristoteles, hadde. Aristoteles rangerte tingene i naturen inn etter kompleksitet og verdi. Mennesket var høyest på rangstigen, etterfulgt av dyr, og til sist plantene. Hans rangordning gjelder også for mennesker. Menn var mer verdt mer enn kvinner, og slaver mindre verdt enn frie borgere. Han så på kvinnene som defekte utgaver av menn som var uutviklet og som manglet mange viktige evner. Der Platon mente at kvinner kunne være med å styre samfunnet på lik linje med menn, mente Aristoteles at de ikke var skikket.
Immanuel Kant
Kant var en tysk filosof som levde på 1700-tallet. Han er en av de mest betydningsfulle filosofene i nyere tid. Hans kvinnesyn har verdt omdiskuter, og noe selvmotsigende. Kants etikk kalles ofte pliktetikk. Han legger stor vekt på at i samfunnet har vi mange plikter som det er viktig at vi følger for at samfunnet skal fungere. I prinsippet stilles de samme pliktene til både menn og kvinner, men det virker ikke som Kant klarte helt å overføre hva hans tanker betydde, til virkeligheten. Han var et produkt av samtiden sin, og i mange av hans verker er det nedlatende uttalelser om kvinner. Jeg tror at synet på kvinner ikke var en veldig viktig del av Kants filosofi for han selv.
Både Aristoteles og Kant er produkter av sin tid. Deres kvinnesyn er veldig preget av kvinnesynet i deres samfunn på den tiden de lever. Platon skiller seg riktignok litt ut med et ganske radikalt kvinnesyn.
Synet på kjønn og kjønnsroller hos tre viktige filosofer
Platon
Platon kvinnesyn var meget liberalt. I hans samtid var kvinnen sett på som underlegen og en som ikke skulle ha innsikt i styre og stell av samfunnet. Kvinnelig stemmerett var utenkelig. Platon, som var en tidligere elev hos Sokrates, hadde et verdens og menneskesyn som var dualistisk. Her skilte han sterkt mellom kropp og sjel, og mellom den materialistiske verdenen og den fullkomne idéverden. Hos menneske var sjelen den fullkomne og beste delen, mens kroppen bare var en slags ufullkommen og midlertidig bolig for den eviglevende sjelen. Derfor var de biologiske forskjellene mellom kjønnene mindre viktig. Han mente at sjelen hos menn og kvinner var den samme, og likestilte dermed menn og kvinner.
Aristoteles
Dette var et ganske annet kjønnssyn enn hva eleven hans, Aristoteles, hadde. Aristoteles rangerte tingene i naturen inn etter kompleksitet og verdi. Mennesket var høyest på rangstigen, etterfulgt av dyr, og til sist plantene. Hans rangordning gjelder også for mennesker. Menn var mer verdt mer enn kvinner, og slaver mindre verdt enn frie borgere. Han så på kvinnene som defekte utgaver av menn som var uutviklet og som manglet mange viktige evner. Der Platon mente at kvinner kunne være med å styre samfunnet på lik linje med menn, mente Aristoteles at de ikke var skikket.
Immanuel Kant
Kant var en tysk filosof som levde på 1700-tallet. Han er en av de mest betydningsfulle filosofene i nyere tid. Hans kvinnesyn har verdt omdiskuter, og noe selvmotsigende. Kants etikk kalles ofte pliktetikk. Han legger stor vekt på at i samfunnet har vi mange plikter som det er viktig at vi følger for at samfunnet skal fungere. I prinsippet stilles de samme pliktene til både menn og kvinner, men det virker ikke som Kant klarte helt å overføre hva hans tanker betydde, til virkeligheten. Han var et produkt av samtiden sin, og i mange av hans verker er det nedlatende uttalelser om kvinner. Jeg tror at synet på kvinner ikke var en veldig viktig del av Kants filosofi for han selv.
Både Aristoteles og Kant er produkter av sin tid. Deres kvinnesyn er veldig preget av kvinnesynet i deres samfunn på den tiden de lever. Platon skiller seg riktignok litt ut med et ganske radikalt kvinnesyn.
Abonner på:
Innlegg (Atom)