Tanken på at menneskene har en udødelig sjel som blir gjenfødt mange ganger, virket veldig fremmed for meg. Jeg synes reinkarnasjonsteorien til hinduene strider mot sunn fornuft. Likevel er det nok ikke det som jeg synes var mest merkelig eller det som gjorde størst inntrykk.
Hindusimens gudelære er det jeg finner mest merkelig. Gudelæren er så kompleks og detaljert at det må ta et helt liv å studere den. Samtidig kan den virke som et sett med barnehistorier, eller historier som noen bare fant på for å ha noe å gjøre, med det mål å gjøre dem mest mulig fargesprakende og spesielle som mulig. Historiene om gudene virker totalt ulogiske, og jeg kan umulig forestille meg at noen kan ta disse historiene for å være sanne. Et eksempel på en gudehistorie er historien om hvorfor Ganesha har et elefanthode. I følge denne historien tok de andre gudene den første skapningen de møtte, kappe hode av den, og satte det på Ganeshas døde kropp. Totalt ulogisk. Historiene om gudene kan minne en del om den norrøne mytologien. Den norrøne mytologien har mer eller mindre gått ut på dato, og jeg synes det virker som noe av hinduismens lære også hadde trengt litt fornyelse. Verken islam, kristendommen eller buddhismen har en tilsvarende ulogisk gudelære.
Gudelæren er ikke forenelig med den vestlige, vitenskaplige verdens virkelighetssyn i det hele tatt. Den vitenskaplige forklaringen på verdens eksistens er så forskjellig fra hindusimens forklaring som det er mulig. Buddhismen, som har sitt utspring i det samme området, virker for meg mye mer logisk og jordnær.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar