Oppgave 1
Synet på kjønn og kjønnsroller hos tre viktige filosofer
Platon
Platon kvinnesyn var meget liberalt. I hans samtid var kvinnen sett på som underlegen og en som ikke skulle ha innsikt i styre og stell av samfunnet. Kvinnelig stemmerett var utenkelig. Platon, som var en tidligere elev hos Sokrates, hadde et verdens og menneskesyn som var dualistisk. Her skilte han sterkt mellom kropp og sjel, og mellom den materialistiske verdenen og den fullkomne idéverden. Hos menneske var sjelen den fullkomne og beste delen, mens kroppen bare var en slags ufullkommen og midlertidig bolig for den eviglevende sjelen. Derfor var de biologiske forskjellene mellom kjønnene mindre viktig. Han mente at sjelen hos menn og kvinner var den samme, og likestilte dermed menn og kvinner.
Aristoteles
Dette var et ganske annet kjønnssyn enn hva eleven hans, Aristoteles, hadde. Aristoteles rangerte tingene i naturen inn etter kompleksitet og verdi. Mennesket var høyest på rangstigen, etterfulgt av dyr, og til sist plantene. Hans rangordning gjelder også for mennesker. Menn var mer verdt mer enn kvinner, og slaver mindre verdt enn frie borgere. Han så på kvinnene som defekte utgaver av menn som var uutviklet og som manglet mange viktige evner. Der Platon mente at kvinner kunne være med å styre samfunnet på lik linje med menn, mente Aristoteles at de ikke var skikket.
Immanuel Kant
Kant var en tysk filosof som levde på 1700-tallet. Han er en av de mest betydningsfulle filosofene i nyere tid. Hans kvinnesyn har verdt omdiskuter, og noe selvmotsigende. Kants etikk kalles ofte pliktetikk. Han legger stor vekt på at i samfunnet har vi mange plikter som det er viktig at vi følger for at samfunnet skal fungere. I prinsippet stilles de samme pliktene til både menn og kvinner, men det virker ikke som Kant klarte helt å overføre hva hans tanker betydde, til virkeligheten. Han var et produkt av samtiden sin, og i mange av hans verker er det nedlatende uttalelser om kvinner. Jeg tror at synet på kvinner ikke var en veldig viktig del av Kants filosofi for han selv.
Både Aristoteles og Kant er produkter av sin tid. Deres kvinnesyn er veldig preget av kvinnesynet i deres samfunn på den tiden de lever. Platon skiller seg riktignok litt ut med et ganske radikalt kvinnesyn.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar